LIVET ETTER KREFTEN !

Begynner å føle meg som en grossist i diagnoser nå.

Angelica er helt frisk fra kreften – og vi er veldig takknemmelig for at alt har gått så godt. Ikke alle vi har blitt kjent med på sykehuset har et barn denne julen. Folk puster lettet ut at hun har klart seg.

Og så kommer av og til spørsmålet – Men hvordan er det med DEG ? 

Og da føler jeg at jeg ikke alltid orker å starte å ramse opp alt sammen.

Kreften er jo akkurat nå rolig, d.v.s. ingen utbrudd som må behandles, men den ligger kanskje et sted i kroppen min for å våkne på et senere tidspunkt og gjøre livet surt for meg igjen.

Etter en høydosebehandling med stamcellestøtte som jeg hadde våren 2012 – hvor behandlingen i  seg selv er potensielt dødelig , så får man en liste over senskader – følgesykdommer som sannsynligvis kan komme, men det er ikke dødelig, så det må man bare ta med på kjøpet som en del av pakken ved at de skal slå tilbake kreften.

Men om noen er interessert, så kan dere her se virkeligheten til en kreftoverlever. 

Utav listen, så kan jeg krysse av følgende:

Tannskader – tannrøtter råtner opp og må fjernes pga stråling mot ansiktet, må betale tannlegeregninger for å få satt tenner på bro osv, og får kun dekket 2/3 hos Helfo.

Fatigue – Alle som har hatt stamcellebehandling får dette og  nesten alle med lymfekreft spesielt plages med dette i mange år etterpå. Ofte går det ikke over. Er en utrolig tretthet som ikke går over om man hviler – man er bare sliten og utmattet og ukonsentrert hele tiden.

Leddsmerter – kjemisk leddgikt sier min lege – kommer og går utfra om det er fuktig i luften bl.a. Gjør at knær og store ledd verker og blir mindre bøyelige 

Lymfeødem – som gjør at kroppen hovner opp, klærne ikke passer, skoene ikke passer. Må holdes i sjakk med behandling hos spesialistfysioterapeut – som kan lymfedrenasje. Hvis jeg ikke tar behandlinger, så blir jeg "stinn" i hele kroppen og føler meg som en blanding av høygravid eller oppstappet julepølse. 

Lavt stoffskifte – Koblingen i hypofysen blir ødelagt av cellegift og stråling, og sender ikke de nødvendige signalene til skjoldbruskjertelen. Denne sykdommen  har en SÅ lang liste med symptomer at jeg legger ved en link her som jeg håper at alle tar seg tid til å lese.

http://mylife224.blogspot.no/2012/11/lavt-stoffskifte_10.html?m=1

 Typiske symptomer ved lavt stoffskifte er:

• Tørr og kjølig hud. Det kan også oppstå flekkvist pigmenttap i huden.
• Tørt og flisete hår, håravfall
• Sprø og tynne negler
• Hevelser rundt øynene
• Sakte hjerterytme
• Tregt bevegelsesmønster og langsomme reflekser
• Struma i 50 prosent av tilfellene
• Muskelsmerter,leddsmerter og hovne ledd
• Frossen/fryser lett
• Vektøkning uten at du spiser mer
• Appetittløshet, treg avføring, forstoppelse
• Sykdom i nerver, trykk på nerver, prikking i huden, svimmelhet
• Uregelmessig og kraftigere menstruasjon, eller sjeldnere og sparsom blødning
• Stemmeforandring, heshet, svimmelhet og øresus
• Lav blodprosent og endret blodplatefunksjon med tregere blodlevring

I tillegg kommer symptomer som tristhet/depresjon, tiltaksløshet, hukommelsessvikt, demens og 

Man går opp i vekt uten at det er kostholdsrelatert – minst 10-15 kilo, man blir fryktelig ukonsentrert, humørsyk, dårlig pust, trapper og bakker er et ork. Man sover dårlig, for lite medisin gjør at man får noen symptomer, for høy dose medisin fører til at man får hjerteklapp og er søvnløs. Medisiner må justeres hele tiden ved blodprøver – Er en livslang , kronisk , ny sykdom som man bare må lære seg å leve med, og som man må ta medisiner (thyroxin ) for hver dag resten av livet. 

Astma – er under utredning – Dårlig pust, tungpustet, sliten, orker ikke bakker eller trapper, slim i brystet – dårlig søvn. Har fått en type astmamedisin til utprøving  for å holde luftveiene åpne. Får man ikke puste orntlig , så blir man veldig, veldig sliten og utmattet. Akkurat nå må jeg stoppe mellom bilen og gangdøra for å puste hvis jeg bærer med meg hjem 2 bæreposer. Så da blir det også lite trening om dagen. 

Så om noen lurer på hvorfor jeg går for halv maskin, kjører full fart forover med bremsene på, har dårlig konsentrasjon – må bl.a. reise meg hvert 10 min om jeg forsøker å lese – har problemer med å huske viktige ting – føler at jeg ikke lengre har full kontroll. Om noen også lurer på hvorfor jeg er sur og grinete, så les på symtomber på sykdommene over. Hver for seg er dette diagnoser som alene er en katastrofe for de som rammes. Sykdommene har egne pasientforeninger , likemenn, kurs osv. Men jeg kan jo ikke melde meg inn i 5 nye pasientforeninger i tillegg til lymfekreftforeningen og barnekreftforeningen – da får jeg jo ikke gjort annet enn å fly på medlemsmøter og høre på andres sykdommer – og det blir man i alle fall ikke friskere av.

Men det er de ensomme , skjulte sykdommene som ofte er mer slitsomt enn det å ha kreft. Kreft er en "orntlig"  sykdom, alle ser at når man mister håret så er man syk . Får man håret tilbake, så tar folk det for gitt at man er frisk igjen.

Men alle senskadene og følgesykdommene er ting som ikke synes , og som dermed ingen tar hensyn til at man har. Det er liksom ikke noen ”sensasjon” og flagge med at man har fått en av de sykdommene over, man skal bare være glad at man har overlevd kreften og da er det jo ikke noe å ”mase” om, så det gjør jeg ikke heller. Så derfor vet dere alle om dere spør meg om hvordan jeg har det – at jeg ikke kommer med den lange listen over – Folk hadde blitt lei og gått sin vei før jeg hadde vært halvveis i forklaringen min. men om jeg da av og til har en dårlig dag og ikke orker det samme som dere friske, så kan grunnene være en av de over. 

Jeg håper at en dag mine barn kan tilgi meg at jeg ikke lenger er en superwoman som fikser alt - en som er parat og gjør alt for alle andre. Jeg må nå lære meg å leve med at livet mitt ALDRI blir som det var før, jeg har fått mangellapper, som gjør at om jeg hadde vært en bil, så hadde jeg blitt avskiltet på stedet. 

Det er den største og vanskeligste tingen å akseptere - at dette er ikke noe midlertidlig, noe som går over,som influensa, så vet man at man er på beina igjen om en ukes tid. jeg blir ALDRI igjen mer så god som ny og må lære meg å leve med vissheten om at jeg bare en en halvdårlig kopi av den jeg en gang var, jeg blir aldri noen atlet eller sylfide, eller noen vakker ungdom på 20. Men kanskje jeg kan lære meg å være den beste utgaven av meg selv likevel ? 

Ha en flott dag – ta vare på dine medmennesker – du vet ikke hva som kanskje lurer i det skjulte !

Beklager at bildene er snudd. Har enda ikke lært meg å snu bilder på høykant her på bloggen.
Øverst - på skrivekurs i Firenze, får kursdiplom fra forfatter Torkil Damhaug, arrangør og tekstforfatter/journalist Bernt Roald Nilsen og Torill Berg hos Toscanareiser.
Bilde 2 - Var på New Jordal Swingers sitt 40 års jubileum på Herr Nilsen nå i nov. Har kjent bandet personlig siden 1976, og hørt på platene deres siden de startet. Så det var STORT å være tilstede der og møte gamle venner, noen som jeg ikke hadde sett på over 20 år.
bilde 3 og 5  og 6- Vi er på Kiel tur og feirer bryllupsdag
bilde 4 - Jeg og Andre på Party med Herbalife i Praha i oktober
Bilde 7, min 54 års dag - jeg hadde Skin Spa kveld og så tapas og champagne på min bursdag

SÅ JA - jeg forsøker å leve som normalt og forsøker å glemme alle plagene og sykdommene - men de lurer der i det skjulte og gjør meg avogtil veldig, veldig sliten og da får jeg ofte litt kort lunte og tåler ikke så godt at noen irriterer meg. Så kan bare beklage hvis noen blir utsatt for mitt dårlige humør. Kan være jeg har hatt en dårlig dag - eller en natt uten særlig søvn. 

UN AMORE COSI GRANDE !!

Overskriften har jeg valgt fordi det er en av sangene som Andrea Bocelli m.fl har gjort kjent.
Det betyr på norsk : en kjærlighet så stor.

I tillegg til kjærlighet til familien min hjemme, har jeg som de fleste vet stor kjærlighet til Italia, både solsikker, mat, vin, kultur, språk og musikk har jeg elsket i i over 30 år.
Mange lurer på hvorfor jeg ikke bare flytter til Italia likegodt, men når jeg har barn og familie og foreldre i Norge, så rømmer man ikke bare landet - da får det heller bli noen turer i ny og ne for å lade batteriene. Ide'elt en gang i fremtiden vil jo være en hytte i Drøbak, en hytte på Kjerringøy, en vingård i Toscana , en leilighet ved havet i  Santa Marinella, så kan man bytte på hvor man ønsker å være - Men det får  bli når jeg blir stor og når jeg blir rik. 

Når man har slitt med egen sykdom i mange, mange år, og nå de to siste årene også Angelica sin veldig alvorlige diagnose - så er min måte å lade batteriene på og av og til være egoistisk å ta en time-out et sted hvor jeg kan være alene, bare i mine egne tanker, stå opp når jeg er ferdig å sove, legge meg når jeg er trøtt, lese bok når jeg vil i stedet for å se tv, gå turer i nydelig terreng osv.

Nå går det veldig bra med Angelica - hun har noen mnd igjen med medisiner og deretter blir det månedlig oppfølging på sykehuset i mange år, men hun skal bli frisk og vi kan starte å senke skuldrene litt for vår egen del, håper vi. Min diagnose er ikke over - jeg har ikke fått noen friskmelding  - så for min del  er fravær av nye utbrudd av sykdommen lengst mulig et mål i seg selv.
Så da har vi hele tiden fokusert på å LEVE, og ikke bare gå og vente på at det skal komme bedre dager, eller at vi skal bli helt friske, eller.... Vi vet ikke noe om morgendagen - har vi fått lære oss, så det handler om å leve NÅ og ikke utsette ting.
Så i høst skrev jeg i min blogg at jeg hadde TO ønsker for 2014 - det var å få meg en hybrid ( Elektrisk ) sykkel, så jeg kunne mestre med mine dårlige kondis og dårlige pust å sykle i bakkene i Drøbak. Selvsagt et dyrt ønske , men med litt support, så kom sykkelen endelig til Norge via Aslak sin sykkelbutikk LETTH, (dere finner bilder av sykkelen i et tidligere innlegg ) 

Så ønsket jeg meg å komme på en konsert med Andrea Bocelli, siden jeg for 2 år siden var på Isolat på Radiumhospitalet , da han holdt konsert i Norge - og da var jo det optimale stedet å dra på konsert  - ute i hans egen landsby - Lajatico - på Teatro del Silenzio i Toscana. Så her er jeg nå, d.v.s i Pisa på flyplasshotellet på vei hjem i morgen tidlig, med mange flotte opplevelser i bagasjen.
Andrea Bocelli er som et kinderegg - du får oppfylt 3 ønsker i en og samme artist. Han har et stort hjerte for opera - og er vel det han brenner mest for - så er det klassisk og religiøse sanger som jeg også synes er fine - og så sper han på innimellom med alle de "sviskene" som han jo er mest kjent for.
Denne gangen var mestedelen av konserten viet en ny operaopsetning - Pathos - som dere kan se av bildene på min facebook -side, så var det et flott show. 

Jeg har skrevet et innlegg tidligere om musikk - der har jeg tatt med noen av mine yndlingssanger som han synger - legger ved en link her, så slipper dere å bla tilbake: 

http://idatheherbalifewellnesscoach.blogspot.no/2013/11/musikk-som-viktig-terapi.html

På turen til Toscana har jeg også fått besøkt Costanza , som vi har bodd hos i Toscana et par ganger - og som også holder matkurs. Nå er det bare drøye to mnd igjen til odelsgutten kommer på gården hennes - vi ser alle frem til nyheter om baby!

Under vil jeg dele noen bilder fra noen flotte dager fra min ego-tripp-tur  /husmor-ferie i Toscana, og så kommer jeg snart tilbake med mer info om wellness - både for kropp og sjel - like viktig begge to.
Det blir nok flere ego-tripp-turer , allerede i høst -  men så får vi håpe at mann og barn synes det er greit at mor holder seg i form og holder humøret oppe.
Vi har også hatt en flott uke på Kjerringøy  , første uken av juli, hvor vi var heldig å fikk treffe familie og venner - også der i 30 varmegrader. Legger ved noen bilder derfra også.
( beklager de bildene som er "liggende" - jeg har ikke lært meg å snu bildene på bloggen, sånn som man kan på facebook ) 

Under her kommer først noen linker til you-tube med flotte sanger, denne gang med Andrea Bocelli, siden jeg skrev om konserten hans først i dette innlegget. 

http://youtu.be/UmophbUxlh4 - videoen Un Amore Cosi Grande

http://youtu.be/ChHjgWJ8IJ0    -

ANDREA BOCELLI LIVE IN TUSCANI

fakta om Andrea Bocelli  http://en.wikipedia.org/wiki/Andrea_Bocelli 

UT PÅ TUR - VEIEN VIDERE !

Da var endelig sykkelen min her.
Jeg skrev i høst og til "nyttårsforsetter " om mine ønsker for det nye året - det var egentlig bare 2 ønsker og begge ordner seg denne sommeren
Det første som kom på plass var en hybridsykkel.
Den + ny terrengsykkel til Angelica har vi ventet på siden jeg bestilte den i mars - men det var flott å få den på plass nå like etter pinse.
Testturene viser at den svarer til forventningene og vel så det. Man må tråkke, det er ikke en moped, men man får drahjelp opp bakker osv, så tråkkingen går enklere. Det er da også mulig for meg som sliter med pust og lav energi etter sykdom og følgesykdommer fra selve sykdommen, å komme meg ut på tur  - ellers ville jeg ikke taklet å sykle i de tunge bakkene i Drøbak, men nå kan jeg føle meg likeverdig med andre to-hjulinger. Denne formen for mosjon er også super for meg, pga ryggprolaps og andre ting, så er det ikke alltid jeg får trent, må kjenne på dagsformen - men en sykkeltur og frisk luft samtidig på morgen kan alle få til, Litt Herbalife Hydrate på flaska og man er klar til tur.

Sitter nå og går gjennom planer for resten av sommeren og høsten ( og litt for neste år )
Noe som er HELT klart - er at jeg må begynne å jobbe igjen med min Herbalife-forretning. Jeg har ikke JOBBET systematisk på 2,5 år, sist jeg var på turne som speaker med Herbalife var jeg noen vinterdager i Namsos og Trondheim og kjenner jeg savner å være på veien og snakke med andre. Men for å kunne ha noe å gi - og lære andre, så må man være fresh i markedet - ha noe å lære bort.

Det er mye som skal på plass i livet mitt akkurat nå. Formen er ikke tilstede, men jeg må finne en slags motivasjon til å godta meg selv sånn som formen min er nå og ikke vente helt til jeg har nådd level10. Jeg har hatt store problemer med å godta og akseptere endringene i figur og form etter tøffe behandlinger våren/ sommeren for 2 år siden og jeg kjenner at det bremser meg i min måte å tilnærme meg andre mennesker på. Jeg synes ikke selv at jeg er "bra nok" så da blir selvtilliten deretter og da blir det til at man gjemmer seg litt bort innimellom i stedet for å gå ut og prate med folk. Så invitasjoner er det jeg må øve meg på. Skulle ønske jeg hadde en mentor i Herbalife - de fleste har det, men vi har ikke tilstedeværende sponsorere , de bor ikke i Norge og de er ikke aktive, så vi må klare oss selv, så er ikke alltid lett å gi bort motivasjon når man ikke får påfyll selv fra noe sted.

Men jeg har bestemt meg for å bruke høsten til et par ego-tripp greier for å bygge meg selv opp, få mer selvtillit, sørge for å mestre andre oppgaver, få et nytt kontakt-nett av mennesker, som godtar meg for den jeg er akkurat nå - så tror jeg at det også vil hjelpe meg til å bli en tryggere person til å presentere Herbalife , sammen med en sunn og aktiv livsstil.

Vi holder akkurat nå på å pakke kufferten og skal til Kjerringøy i morgen  - det er et sted jeg er veldig glad i. Har familie der også, men først og fremst så er jeg glad i den høye himmelen, lyset og skjønnheten. Får litt samme følelsen der som jeg har når jeg drar til Skagen - åpenheten og harmonien man føler, skjønner godt at kunstnere liker seg der. Bilder følger når vi har kommet frem.

En uke etter at vi har kommet hjem igjen skal jeg helt alene til Toscana og høre på Andra Bocelli på Teatro di Silencio i hans hjemby i Toscana. Skulle jo gjerne ha sagt at det bare er til  å bli med... Men desverre, nå er det for sent, alle billettene har vært utsolgt i over en mnd.

Jeg har alltid hørt på Andrea Bocelli sin musikk ( se eget blogginnlegg fra høsten 2013 om min musikk ). Som nyttårsforsetter skrev jeg i romjulen om at jeg ønsket meg en hybrid (el) sykkel og at jeg ønsket meg å komme på konsert med Andrea Bocelli, siden jeg var på sykehus når han var i Norge for 2 år siden. Og nå i juli får jeg gjennomført begge de planene. Gleder meg som en unge.

Angelica får reise på ferie med mening til Stavern, sammen med Andre i regi av barnekreftforeningen de dagene jeg er borte - så da regner jeg med at de også har en flott opplevelse mens jeg er borte. 

Vi skal i tillegg ha noen flere småturer før skolestart, og jeg og Andre skal til Praha siste helgen i september i forb med Herbalife sitt årsmøte / Kick off / Extravaganza for Europa. Der kan du være med - bare ta kontakt med meg, så får du vite kriteriene for å være med på dette eventet  (som nok kommer til å  være for 16.000 - 20.000 mennesker)

Jeg har alltid fått høre at jeg skal skrive en bok, bla. tilbake for 17 år siden av en som er dyktig på håndanalyse - er bare at jeg ikke har noen ide om hva en bok skal handle om, så derfor har jeg ikke startet enda. ( tips mottas med takk )

Men jeg har via andre forbindelser møtt en del spennende mennesker nå det siste året, og nå skal to grupper arrangere skrivekurs i høst. Jeg har meldt meg på begge, så kan det hende jeg får en trygghet med å finne inn til min egen personlighet og slippe taket i frykten for det ukjente.

Det første stedet jeg skal dra er en helg til Fredrikstad med Kristin Flood  - jeg leste først boken hennes om Frans av Assisi  / Jakten på en annen rikdom og ble fasinert av hennes engasjement - og nå så jeg at det dukket opp et kurs nær meg en helg jeg var ledig, så da bare meldte jeg meg på. Jeg er ganske impulsiv av meg, og følger alltid den første innskytelsen jeg får - har en ide om at det alltid er det rette, så da skal jeg her i oktober http://www.kristinflood.com/nor08/kurslederen.asp - 

I vår dro jeg på italiensk matkurs, da vår Italia-vert, Costanza,  fra Villa il Paradisino hvor vi var i julen - kom til Norge for å lære nordmenn å lage Italienske retter. Dette var arrangert av Toscana reiser, som også arrangerer skrivekurs i Firenze i november,

Fikk en del spørsmål fra de andre på matkurset, som snakket varmt om skrivekurset, så da tok jeg sjansen på å melde meg på noe som er HELT UKJENT for meg, men regner med at jeg i alle fall kan få noen rolige dager, og kanskje få bli kjent med meg selv på en annen måte:

http://www.toscanareiser.no/skrivekurs-i-firenze-7-11-november-2014.4969630-200074.html

Jeg skal også ha fokus i høst, når noen hektiske reiseuker er ferdig , på å spise mer protein og unngå visse matvarer som ikke er fullt så bra for meg. Planer om å ta en tur med sykkelen flere ganger i uken og trene på Fitcluben etterhvert når ryggen blir litt bedre. Jeg er jo på Fitcluben hver uke for å følge opp kunder (enten jeg eller Andre er der alltid når vi ikke er bortreist )

Nå nå skal jeg bruke høsten til å lande, komme på plass med meg selv, for så etter 3 år hvor jeg ikke har jobbet - å igjen sette full gass fra nyttår av , for om mulig å komme et steg videre i vår freelance business. Det at jeg ikke har jobbet stemmer nok ikke vil dere si - vi har jo gjort LITT, vi har kvalifisert oss for Herbalife-ferie hvert år i de årene, 2 av årene uten at jeg har fått reist engang, men det er ingen unnskyldning for å være lat - putter noen en konkuranse foran nesa på meg, så skal jeg klare å nå målene, no matter what. Men nå må det inn et annet gear for å bygge forretningen videre, og ikke bare vedlikeholde. Nå må jeg plukke opp og se om det jeg ikke har vedlikeholdt på 3 år, går an å reparere - ellers så må jeg bare bygge nytt. Jeg må legge et solid fundament, finne de rette folkene å jobbe med - og jeg kjenner at det må være folk som er litt impulsive som meg selv, som gir gass og sier LET'S DO IT--- eller for å si med Nike - JUST DO IT... Everything works - if YOU works.

Jeg må samtidig bli kjent med nye mennsker, noe jeg kommer til å bli på forskjellige kurs og reiser, Angelica starter på katekesekurs og da er det mange spennede internasjonale foreldre jeg blir kjent med, så det er bare å ha alle sanser åpne og ta i mot de mulighetene som kommer min vei. Samtidig må jeg kvitte meg med ballast fra før - følelser og negative tanker om at en ikke er bra nok osv - det er en prosess og det kommer til å bli tøft, men det kommer til å bli verd det.

Vil du være med meg på reisen i høst ?
Jeg leter etter positive, ansvarsfulle mennsker med en no-problem-attitude, som ønsker å gjøre en forskjell for andre mennesker ved å ha fokus på en sunn og aktiv livsstil - hjelpe andre ved å hjelpe seg selv.  Send meg en melding .. 

LIVET ER IKKE FOR PYSER !!

DARE TIL BE DIFFERENT  - Ta livet til bake !! Vil være mine mottoer nå i høst.

Og jeg søker også en heia-gjeng, noen som kan sende meg en facebook melding en gang i uka og høre hvordan det går, komme innom meg (oss ) og dele en flaske vin og bare være et støttende menneske - eller en mentor som kan dra meg etter håret og backe meg opp om jeg feiger ut og ikke gjennomfører. Alle disse personlighetstypene er folk jeg trenger for å nå mine mål.

I helgen hadde vi et Herbalife-leder-seminar , og speakeren der ba oss selv finne ut hvilken gruppe mennesker vi tilhørte etter å ha sagt noe ord om hver gruppe

Jeg hørte ordet ta ansvar, og sterke meninger, og dominerende attitude, og jeg gikk da i gruppen RUBY's ( rubiner ) les mer og finn ut hvilken type du er her:

http://www.awaionline.com/2011/11/are-you-a-ruby-sapphire-pearl-or-emerald/

NEW JORDAL SWINGERS 40 ÅR - ITS ONLY ROCK-N-ROLL !

NEW JORDAL SWINGERS 40 år !

1973 – New jordal Swingers ble opprettet som et backingband for Per Elvis Granberg

1974 – Jeg sitter på mitt rom på Foldøy og hører på Norsktoppen en lørdag kveld – som oftes satt jeg helt alene i stua, jeg er 13 -14 år, lager meg kaffe på kaffekjelen for første gang, 
( smakte pyton i starten , men har hørt at man kan drikke kaffe for å holde seg våken ) – Mine foreldre la seg tidlig, fordi de skulle i fjøset kl. 6 om morgenen. Jarle , min bror , er 2 år yngre enn meg, og Else, min søster, er 5,5 år yngre enn meg. Så disse stundene med norsktoppen, Radio Luxenburg og BBC Top20 hadde jeg som regel helt alene i stua. Radio på rommet hadde jeg ikke da – kjøpte meg en bærbær Philips orange platespiller for pengene jeg fikk til konfirmasjonen og etter det var det luksus og kunne spille plater på rommet, eller ute i naturen.

Men det dukket opp et nytt norsk band på norsktoppen da. New Jordal Swingers . Fra før hadde jeg ikke lagt så mye vekt på norsk musikk, det var som regel Stein Ingebrigtsen & Co som hadde oversatt utenlandske slagere – så det var ikke helt meg, som da hørte på band som Uriah Heep, Deep Purple osv. Men New Jordal sin musikk fenget meg og jeg kjøpte den første LP’en deres når den kom ut.  Resten er historie som man sier, men fordi som ikke vet dette, tar jeg et kort resyme’.

Jeg flyttet til Stavanger sommeren 1976 for å begynne på handelsskole etter ungdomsskolen, videregående skole fantes ikke i kommunen da, så jeg bodde på hybel alene før jeg var 16 år, og syklet til skolen og klarte meg selv. Det var ikke alle helgene jeg reiste med  båten hjem, så en helg så jeg annonse i avisen at det skulle være dansefest på Vigrestad, så jeg tok toget dit og høre New Jordal Swingers ”live” for første gang, og etter det hørte jeg de hver gang de kom til Stavanger –området. Ikke alltid like lett, fordi noen ganger var det på restauranter som hadde 18-års grense, og nå skal jeg være helt  ærlig og si at jeg snek meg inn flere ganger på sånne steder hvor jeg ikke var gammel nok til å komme inn, bare for å få høre på musikken.

Jeg startet å jobbe etter et år på skole og flyttet inn og leide et rom hos en venninde som var noen år eldre enn meg, så vi var på vår første ferie i Danmark det året og da haiket vi til Kristiansand og tok båten over. Så jeg viste jo at det gikk greit, så etter hvert så begynte jeg å haike rundt om i landet for å høre på New Jordal Swingers. I dag hadde det nok ikke vært helt tilrådelig å slippe en ung jente på 16- 17 år ut på landeveien , men jeg var ganske sta og målbevist og ikke mørkeredd av meg, så jeg kom alltid frem og alt gikk veldig bra – så den dag i dag takker jeg alle hyggelige mennesker som jeg har møtt på min vei, men tror ikke jeg ville gjort det samme i dag.

Jeg husker jeg sendte et brev til New Jordal Swingers med forslag om å starte en fanclub, jeg hadde allerede da møtt veldig mange folk rundt om i landet, som jeg brevvekslet med. Jeg tok også mange bilder på konserter og mange ønsket seg bilder av gruppa ( dette var før facebook og det eneste bladet som skrev om musikk var vel Det Nye ) Så jeg byttet fotografier med postkort fra hele landet ( som jeg samlet på ) . Jeg hadde også da på egen hånd spilt deres plate Turn on To the Music på et discotek i Stavanger etter avtale med disc-jockeyen og hadde trykket opp en markedsundersøkelse hvor  jeg gikk rundt og intervjuet publikum om hva de synes om platen.  Fikk et hyggelig brev en dag fra en som heter  Tom Sunde om at de allerede var i gang med å starte en fanclub for gruppa og de skulle lage avis og trykke bilder, så jeg var nok første medlemmet der. Jeg var vel fra da en person som sendte rapporter og bilder fra ute i felten , og fikk enda flere brev fra unge jenter som trodde jeg kunne avsløre noen hemmeligheter om bandet. I dag vet man fra aviser og tv at unge jenter, såkalte fjortiser, er bortimot hysteriske når det kommer artister som Justin Bieber til Norge, og tilstandene var noen ganger sånn ute på bygda når det kom norske band. Fjortiser var akkurat like i 1977-78 som de er i dag, og jeg fikk mange av de litt lengre brevene fordi de trodde jeg kunne svare på ting som Tom i fancluben ikke kunne / ville svare på ( det kunne være om jeg viste hvor gutta bodde, om de hadde kjærester osv. – jeg svarte ikke på private ting, men det ble en del brev som ble besvart likevel) . 
Men New Jordal Swingers må være et av de mest orntlige bandene som eksisterer - aldri noe festing i garderoben, ingen fulle folk på scenen i siste økta ( Jeg kjenner ikke alle bandene i Norge, men jeg har hørt på andre band og vet at ikke alle er like orntlige ) De som ønsket autografer, fikk lov å komme inn i kun EN av pausene. Roar var streng vakt og passet på at gutta fikk slappet av mellom settene på scenen. Bildet under er er fra Skaun i Trøndelag, det er jeg, søstrene Gudrun og Ragnhild Kjøsnes, og tvillingene Kirsti og Berit Foros. 

Jeg vet ikke hvordan andre mennesker oppfattet meg på den tiden, jeg selv oppfattet meg ikke som en jylende, skrikende jentunge som dåner om man blir tatt på av en kjent person, men mer en person som var genuint opptatt av musikk og samtidig likte å reise landet rundt, var interessert i Norge med ulike plasser, dialekter, tok masse bilder osv, men da ikke hadde så god råd, så jeg haiket. 60.000km ble det, jeg førte journal de årene, og har den enda . 

Flere bilder ( altså kun et lite utvalg ) fra musikk/ artister finner dere på min facebook profil:

https://www.facebook.com/ida.simonsen.5/media_set?set=a.387073416421.198866.609506421&type=3  

Jeg ble mor i 1980, og min vakre, flotte sønn Kenneth kom til verden . Og som ung alene mor med full jobb, så ble det litt mindre farting , men musikk-interessen ble bevart og jeg var på mange konserter senere. Vi flyttet til Oslo i 1984, og da drev jeg fancluben til Trond Granlund i mange år, var hjemme hos han og hentet brev , svarte på de, skrev aviser  ( da snakker vi skrivemaskin, bilder fremkalt i fotolab, letraset til overskrifter, trykkeri osv , sende aviser i posten – tenk så lett denne jobben ville ha vært i dag )

Årene etterpå var jeg 8 år bydelspolitiker i Bjerke Bydel ( nestleder av bydelsutvalget, medlem i barnevernsnemda, kulturkomite’en for Årvoll gård ) , formann for boligsameiet der jeg bodde, formann for lokallaget av mitt parti, jobbet fulltid, var fortsatt alene mamma osv, så jeg hadde en del jern i ilden, men var på Smuget og Skillingsborgen når det var gode konserter.

Så kom noen år da jeg traff min nåværende mann Andre, vi fikk Marcus, begynte å jobbe med Herbalife,  det ble mange helger med seminar, så barnevaktene ble spart til helger i inn og utland på eventer. Så flyttet vi ut av byen, via Kolbotn og havnet i Drøbak da vi skrev Marcus inn på Montessori skolen. I 2005 ble vår vakre Angelica født, i 2006 ble jeg alvorlig kreftsyk, med mange tilbakefall etter det og i 2012 ble også Angelica rammet av en alvorlig form for leukemi, rett etter at jeg hadde vært innlagt på sykehus i over et halvt år, med et veldig tøft tilbakefall , som ble avsluttet med stamcelletransplantasjon og isolat.

Så her er vi i dag,

Angelica er i restitusjon, blir ferdig med sin behandling i sept, og skal da ha kontroller på sykehus i mange, mange år, første året en gang i mnd. Jeg selv er pr.tiden uten utbrudd, men driver og reparerer senskader og følgesykdommer. Vi jobber fortsatt med Herbalife, hvor jeg har jobbet selvstendig som en slags kostholdsveileder, wellnesscoach i snart 18 år. I alle disse årene med sykdom, har vi forsøkt og klart å holde liv i  vårt livsverk , selv om det har forstyrret evnen til å jobbe kontinuerlig og la vårt firma vokse. I dag er vi inne i en god trend i Norge med sunn og aktiv livsstil og er medansvarlige på Drøbak  Fitclub, hvor vi hjelper kunder til å både trene og spise sundt og også får trent selv. Det er også veldig meningsfylt for meg å hjelpe folk til en bedre helse, gjennom å hjelpe de med kosthold og fysisk aktivitet

Så musikken disse siste årene har blitt viet litt mindre oppmerksomhet i form av reiser til konserter.
Mer om meg og Angelica og link til div intervjuer i aviser og ukeblader ( VG, Dagbladet, Se og Hør og lokalavisen Amta ) finner dere på min og Angelica sin tilbake-til-livet-facebook-side; link her: 
https://www.facebook.com/AngelicaSimonsenB

Min musikksmak i dag er veldig allsidig. Jeg liker bl.a. veldig godt musikken til Avicii – spesielt når jeg skal trene og evt i bilen, så er den typen musikk veldig fengende.
Er jeg sliten og ukonsentert ( etter cellegiftkurer får man fatique, og blir i tillegg ukonsentrert og utmattet ), da er det best og høre på rolig musikk, så da kan kanskje en rolig sang med Andrea Bocelli være det rette å høre på,

Andrea Bocelli er forresten en av de artistene jeg i dag setter stor pris på, så i sommer skal jeg på en slags EGO-TRIPP / husmorferie / sliten-etter-kreft-preimieringstur og skal høre på Andrea Bocelli på Teatro di Silenzio i Toscana i Juli, gleder meg ubeskrivelig. Vil noen være med så heng på .... 

For å lese mer om ”min” varierte musikksmak og høre et utvalg av sanger som har betydd veldig mye for meg og hvorfor, så kan du gå tilbake til min blogg i november hvor jeg har lagt ved linker til et utvalg sanger fra YouTube, og New Jordal Swingers er selvsagt også med der:

http://idatheherbalifewellnesscoach.blogspot.no/2013/11/musikk-som-viktig-terapi.html

MEN et 40 års jubileum for et norsk band kan man ikke gå glipp av, så i går troppet jeg opp..
Gledelig gjensyn med mange fra bandet, deres familie og venner og støtteapparat rundt. Jeg får alltid dårlig samvittighet for at jeg ikke har fulgt bedre opp, fulgt med, men jeg er der i bakgrunnen om jeg ikke alltid synes. Og NÅ er det viktig for meg å ta tilbake mine interesser for musikk, som en viktig del av rehabilitering. Og det er også sånn at det er lettere å få gått ut nå som Angelica er utenfor fare, så da håper jeg virkelig det klaffer med flere orntlige konserter i nærheten i vår / sommer - da lover jeg å komme.
Men takk alle sammen for et hjertelig gjensyn - hyggelig å se alle sammen. Skal bruke helgen til å kose meg med den nye cd-en - 11 sanger og skal vel også laste ned den andre musikken på itunes, selv om jeg gjerne skulle hatt dette også på cd, men cover og bilder - er liksom litt mer håndfast og ha noe å ta i og se på..
Noen bilder fra i går :

EN VAKKER STRAND

En vakker strand !

Foldøy, Villa Malla og Mjelle !

Jeg har tenkt på det at jeg alltid lengter mot havet, mot vakre strender der hvor bølgene slår mot land og der vi kan se lyset fra himmelen speile seg i havet.

Jeg har vokst opp ved sjøen, på Foldøy, en liten øy i Ryfylke, på vei inn mot Sand / Sauda, akkurat der fjorden brer seg ut og et øyrike starter, mellom Jelsa, Ombo, Hebnes og Nedstrand ligger en liten holme midt i havet. Der har jeg vokst opp i fjæresteinene. Vi barna gikk ned til sjøen så fort vi hadde en sjans, hoppet rundt på strendene fra stein til stein, gikk rundt hele øya, på svaberg, over myrer, og kom hjem med søppel som hadde drevet i land, til min mors store fortvilelse. Vi hadde ikke så mye leker som barna har i dag, så for oss så var dette spennende skatter , det vi fant i fjæra. Ungene i dag hadde nok ikke fått lov å gå i strandkanten som vi gjorde, byungene som var på ferie der, fikk slett ikke lov å gå til sjøen alene, men det var andre regler for fastboende. Når høststormene satte inn og det var så dårlig vær at båten som skulle bringe oss til skolen ikke kunne legge inntil kaien, så ropte båtføreren til oss at vi skulle bare gå til andre enden av øya og gå ned på et berg der ( 2km var øya tvers over ) så skulle han forsøke å legge til der og så måtte vi hoppe om bord i baugen – på skolen skulle vi.

( under, mine barndoms strender ) 

I dag sitter jeg på kjøkkenet i Drøbak og ser utover Oslofjorden – det er vakkert her, men havet er mye roligere enn det som jeg er vant til – jeg kan godt gå på en strand når det stormer litt og havet skummer og det lukter hav.

Jeg har likevel noen strender som er mine favoritter, hvor jeg kjenner at jeg finner ro og fred, bare ved å sitte og se ut over havet – det er både i Norge og i andre land og det er IKKE sånne strender som er oversvømmet av strandstoler, hvor folk ligger og soler seg en hel dag – jeg har ikke tålmodighet til å dra på sånn sydentur hvor man går fra hotellet til solsengen og tilbake og det er all inclusive på hotellet. Jeg liker å smake, lukte og oppleve lokal mat og kultur når jeg er på ferie. Kan godt være på en strand en times tid og bade litt, men så er det slutt på tålmodigheten og så må jeg videre.  

Men et godt picknic måltid på en strand med en flaske vin sånn på ettermiddagen når det er roligere og vannet fortsatt er varmt og godt, og bare sitte og nyte – lese en bok – det kan jeg heller foretrekke.

Noen strender er likevel bedre enn andre.

Skagen – lang sandstrand med vakre småsteiner , som av meg blir plukket i store mengder og tatt med hjem. Høy himmel og nydelige farger.

    Santa Marinella utenfor Roma – Roma’s egen ferieby, har en flott badestrand.

  

    Kjerringøy, har samme lyset og den store himmelen som jeg kjenner igjen fra Skagen.

    

    Santa Monica Beach, område i Los Angeles, her er det lange tur-stier og trim-områder på stranda, man kan vandre langte turer nedover - nydelig solnedgang fra Santa Monica Pier . 

    Området nord for Tønsberg mot Åsgårdstrand har flere flotte strender, Ringshaugstranda er et flott sted, vi er av og til på campingen på Furustrand – en liten koselig camping, som ikke er overfylt og bråkete, med nydelige strender på  begge sider. Helt fantastisk å våkne opp der og se utover havet fra campinghyttene.

Drøbak har også mange strender som er flotte, dog ikke så storslagne som de over og heller ikke med sandstrand som gjør at man ikke skjærer seg på beina når man går uti, men likevel – en sommerdag ved fjorden er alltid godt.