Jeg har tenkt på det at jeg alltid lengter mot havet, mot vakre
strender der hvor bølgene slår mot land og der vi kan se lyset fra himmelen
speile seg i havet.
Jeg har vokst opp ved sjøen, på Foldøy, en liten øy i Ryfylke, på vei
inn mot Sand / Sauda, akkurat der fjorden brer seg ut og et øyrike starter,
mellom Jelsa, Ombo, Hebnes og Nedstrand ligger en liten holme midt i havet. Der
har jeg vokst opp i fjæresteinene. Vi barna gikk ned til sjøen så fort vi hadde
en sjans, hoppet rundt på strendene fra stein til stein, gikk rundt hele øya,
på svaberg, over myrer, og kom hjem med søppel som hadde drevet i land, til min
mors store fortvilelse. Vi hadde ikke så mye leker som barna har i dag, så for
oss så var dette spennende skatter , det vi fant i fjæra. Ungene i dag hadde
nok ikke fått lov å gå i strandkanten som vi gjorde, byungene som var på ferie
der, fikk slett ikke lov å gå til sjøen alene, men det var andre regler for
fastboende. Når høststormene satte inn og det var så dårlig vær at båten som
skulle bringe oss til skolen ikke kunne legge inntil kaien, så ropte båtføreren
til oss at vi skulle bare gå til andre enden av øya og gå ned på et berg der (
2km var øya tvers over ) så skulle han forsøke å legge til der og så måtte vi
hoppe om bord i baugen – på skolen skulle vi.
( under, mine barndoms strender )
I dag sitter jeg på kjøkkenet i Drøbak og ser utover Oslofjorden – det er
vakkert her, men havet er mye roligere enn det som jeg er vant til – jeg kan
godt gå på en strand når det stormer litt og havet skummer og det lukter hav.
Jeg har likevel noen strender som er mine favoritter, hvor jeg kjenner
at jeg finner ro og fred, bare ved å sitte og se ut over havet – det er både i
Norge og i andre land og det er IKKE sånne strender som er oversvømmet av
strandstoler, hvor folk ligger og soler seg en hel dag – jeg har ikke
tålmodighet til å dra på sånn sydentur hvor man går fra hotellet til solsengen
og tilbake og det er all inclusive på hotellet. Jeg liker å smake, lukte og
oppleve lokal mat og kultur når jeg er på ferie. Kan godt være på en strand en
times tid og bade litt, men så er det slutt på tålmodigheten og så må jeg
videre.
Men et godt picknic måltid på en
strand med en flaske vin sånn på ettermiddagen når det er roligere og vannet
fortsatt er varmt og godt, og bare sitte og nyte – lese en bok – det kan jeg heller
foretrekke.
Noen strender er likevel bedre enn andre.
Skagen –
lang sandstrand med vakre småsteiner , som av meg blir plukket i store mengder
og tatt med hjem. Høy himmel og nydelige farger.
Kjerringøy,
har samme lyset og den store himmelen som jeg kjenner igjen fra Skagen.
Santa Monica Beach, område i Los Angeles, her er det lange tur-stier og trim-områder på stranda, man kan vandre langte turer nedover - nydelig solnedgang fra Santa Monica Pier .
Området
nord for Tønsberg mot Åsgårdstrand har flere flotte strender, Ringshaugstranda
er et flott sted, vi er av og til på campingen på Furustrand – en liten koselig
camping, som ikke er overfylt og bråkete, med nydelige strender på begge sider. Helt fantastisk å våkne opp der
og se utover havet fra campinghyttene.
Drøbak har også mange strender som er flotte,
dog ikke så storslagne som de over og heller ikke med sandstrand som gjør at
man ikke skjærer seg på beina når man går uti, men likevel – en sommerdag ved
fjorden er alltid godt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar